Our grand narrative of Self

Hvem vil vi være?

Spørsmålet om hvordan fremtiden skal se ut, henger sammen med valget om hvem vi vil være. Med dette valget følger de tusen andre valgene vi tar, og det er disse som er med å bestemme fremtiden.

Av og til når jeg har sett tilbake på livet mitt, har jeg lurt på hvorfor jeg tok noen av valgene jeg tok, som fikk så negative konsekvenser for meg selv og andre.

I vinter, etter å ha skrevet dagbok hver dag gjennom juleferien, under tema filosofi i sosiale relasjoner, fikk jeg en aha-opplevelse: Jeg har hatt dårlig kontakt med min egen integritet! Ved helt avgjørende veivalg har jeg ikke visst hva jeg ville, manglet kontakt med egne følelser eller til og med overkjørt den lille stemmen som prøvde å advare.

Hva er egentlig integritet? Ifølge det store norske leksikon betyr det selvstendighet. Å ha integritet betyr å være ukrenkelig, hel eller bevart i sin helhet. Det motsatte blir da å være uselvstendig, lett krenkbar og muligens at man går i stykker. Jeg synes det er en god beskrivelse. Jeg vet mye om å miste meg selv og å gå i stykker.

Jeg så at en side som har vokst seg sterk i fravær av integriteten har vært en slags “pleaser”: En person som går utover egne evner eller grenser for å tilfredsstille andre, uten å nødvendigvis få noe positivt igjen for det. Skulle dette være fortellingen om meg? Denne "pleaseren" er virkelig ikke noe jeg trives med.

Det handler om grensesetting, ja, men for meg personlig reiste dette igjen spørsmålet om hva det egentlig er jeg ønsker meg. Hvem er det jeg ønsker å være?

Jeg ble fascinert av innsikten jeg fikk og ville finne ut mer. Spørsmålene og letingen førte meg til en masse undertrykte følelser som tap og bunnløs mislykkethet og et slags hav av sårbarhet - sammen med videoer i hodet av gamle minner og hendelser. Jeg ville finne min integritet, men hvor var den, hvordan komme i kontakt med den?

I møte denne bunnløse følelsen, kom valget: hvor lenge skal jeg identifisere meg med dette, en versjon av meg selv som drukner i dette havet? På den ene siden gjelder det å forstå hvor de kommer fra, hva jeg ubevisst skaper og gjentar om og om igjen, for dette er jo selve punktet hvor endringen kan skje, på den andre siden: hvor skal forandringen komme fra?

Tankene skaper baner og strukturer i hjernen, endring krever en mobilisering av viljestyrke. Det krever at jeg finner en ny måte å tenke om meg selv på. Det må være mulig å få til. Dypest sett handler det om eget selvverd og å gjøre det jeg selv kan for å ta ansvar for mitt eget selvbilde. Er det mulig å rydde opp der et dårlig selvbilde som skaper trøbbel? Finnes det en metode for dette? Kan jeg finne opp en?

Første skritt må være å finne ut hvem jeg vil være, hva som på ekte betyr noe, hva slags verdier jeg vil ha. Neste skritt må være å finne ut hva som hindrer meg i å være den jeg ønsker å være.

Her er det en salig blanding av ubevisste og bevisste prosesser, vaner og mønstre. 

Et møte med en stor utfordring krever altså at jeg forandrer meg og dermed endrer The grand narrative of Self. At jeg skaper en ny fortelling om hvem jeg er.

Tittel Our grand narrative of Self  kommer fra boka Science of Storytelling av Will Storr.

Her kan du lese om metoden jeg fant opp: 

Modell for å rydde i eget selvbilde